Lokale myndigheter sier at loven er i samsvar med sikkerhetsloven som har vært i kraft siden 2020. Eksperter og menneskerettsorganisasjoner mener derimot at den bryter med retten til privat kommunikasjon.
Mandag 23. mars 2026 signerte myndighetene i Hongkong en lovendring i sikkerhetsloven fra 2020. Den nye loven gir politiet tilgang til mobil- og datamaskinspassord til dissidenter som etterforskes for «oppvigleri», skrev Reuters. Å nekte å gi tilgang kan medføre opptil ett års fengsel og en bot på 12 773 dollar (ca. 124 684 NOK).
Lovendringen har skapt stor kontrovers. Urania Chiu, universitetslærer i Storbritannia med spesialisering i Hongkong, uttalte til Reuters at loven bryter med retten til privat kommunikasjon og retten til en rettferdig rettergang. Regjeringens talsperson forsikret på sin side at tiltakene ikke vil påvirke vanlige borgere.
Hongkong er en administrativ region i Kina med spesiell status. Regionen var en britisk koloni frem til 1997, da suvereniteten ble overført til Kina. Etter omfattende protester i mars 2019 mot et lovforslag om utlevering til Kina, ble sikkerhetsloven vedtatt i 2020.
Ifølge offisielle tall har 386 personer blitt fengslet for forbrytelser relatert til sikkerhetsloven, inkludert den folkekjære undersøkende journalisten Jimmy Lai, som i forrige måned ble dømt til 20 års fengsel for «samarbeid med utenlandske makter» og «oppvigleri».
Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner reagerte sterkt på lovvedtaket i 2020. 1. juli 2020 skrev Amnesty International på sitt nettsted at sikkerhetsloven var «et smertefullt øyeblikk for folket i Hongkong, og representerer den største trusselen mot menneskerettighetene i byens nyere historie». Human Rights Watch hevdet at «kinesiske og hongkongkinesiske myndigheter har strengt straffet kritikere av regjeringen, opprettet et svært undertrykkende regime for nasjonal sikkerhet, og håndhevet ideologiske kontroller over byens innbyggere».
Fri Verden Media, med Reuters
Leave a comment